Senter for forskning i musikk og helse ved Musikkhøgskolen deltar i det store EU-finansierte prosjektet HOMESIDE
Senter for forskning i musikk og helse ved Musikkhøgskolen deltar i det store EU-finansierte prosjektet HOMESIDE. Forskningsprosjektet tester effekt av hjemmebaserte musikk- og leseprogram for personer med demens og deres nærmeste.
Kjenner du noen som kan delta, ta kontakt på homeside@nmh.no
Håpet er at resultatene i prosjektet vil få betydning verden over for tilbudet til par og familier som bor hjemme med en person som har demens.
På NMH er det CREMAH (Senter for forskning i musikk og helse) som står bak prosjektet. Professor Karette Stensæth leder CREMAH, og er i tillegg leder for det norske teamet i HOMESIDE.
Hjemmeboende par
Flertallet av personer med demens bor hjemme med sine familier og ikke på sykehjem. HOMESIDE retter seg mot hjemmeboende par der en av personene har demens.
– Kvaliteten på omsorgen for personen med demens og nærmeste pårørende er avgjørende for god ivaretakelse mens sykdommen utvikler seg. Belastning på partner og familie blir ofte stor, og livskvaliteten kan svekkes. Særlig er det krevende for partneren å håndtere sykdomsprogresjon og samtidig opprettholde en nær og god relasjon, sier Stensæth.
HOMESIDE anerkjenner utfordringene disse personene har i perioden de alle skal bo hjemme og ser behovet for å tilby god og kvalifisert støtte. CREMAH samarbeider også med Sang i eldreomsorgen (Krafttak for sang) om å rekruttere deltakere.
Klinisk prosjekt
Målet med prosjektet er å teste effekten av et tre måneders hjemmebasert musikk- eller leseprogram på atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Partner, ektefelle eller en annen nær person i familien vil gjennomføre programmene etter at vedkommende er trent opp av kvalifiserte musikkterapeuter (i musikkprogrammene) og ergoterapeuter (i leseprogrammene) med erfaringer innen demensomsorg.
I HOMESIDE vil en gruppe få et musikkprogram, som består av sang, spill på instrumenter, bevegelse til musikk og å lytte til avslappende eller livlig musikk avhengig av humør og oppmerksomhet hos personen med demens.
Gruppen som får musikkprogrammet skal sammenlignes med en gruppe som får leseprogram. Aktiviteter i leseprogrammet består av å lese eller fremsi tekster for hverandre, og å lytte til lydbok. Disse to gruppene sammenlignes også med en gruppe som får standard omsorg (og dermed ingen andre opplegg). Standardiserte spørreskjema blir brukt for å måle eventuelle endringer.
Hvordan musikk virker
– Det britisk medisinske tidsskriftet The Lancet sin demenskommisjon fra 2017 etterlyser flere medikamentfrie tiltak for å behandle depresjonen hos personer med demens. Et eksempel er musikkterapi, som har vist seg å ha god effekt på depresjon, sier Stensæth. Hun framhever også forskningen til førsteamanuensis ved NMH Tone S. Kvamme. Hennes doktorgrad fra 2013 viste at demensrammede eldre, som fikk korttidsmusikkterapi, samlet sett fikk økt livskvalitet og færre symptomer på depresjon, angst og agitasjon.
– Tidligere studier viser også at musikkterapi kan redusere negativ adferd og psykologiske symptomer på demens, fremme deltagelse og sosial kompetanse, trigge hukommelse og effektivt regulere følelser og adferd. Men det er ingen studier som faktisk har undersøkt virkningen av musikkaktiviteter ledet av partner etter at de har fått nødvendig opplæring av kvalifiserte musikkterapeuter. Her er det idag et kunnskapsgap som HOMESIDE vil fylle, sier Karette Stensæth